Kategorier
Opplæring

Trening anbefales ikke for 16-19 år gamle idrettsutøvere.

Trening anbefales ikke for 16-19 år gamle idrettsutøvere.

Øvelser i å avlaste stillinger bør være rådende i treningsprogrammer som tar sikte på å øke muskelstyrken til unge idrettsutøvere (f.eks.. i liggende stilling foran eller bak, sitt ned, knele ned, hengende fra stiger osv.). Eventuelle trekk, spesielt med en ekstra last, utført i stående stilling øker kraftmomentet betydelig i forhold til rotasjonsaksen, som går gjennom mellomvirvelskivene i korsryggen. Hos unge idrettsutøvere, som vanligvis ikke har tilstrekkelig styrke i ryggen og magemuskelen (samt riktig balanse mellom styrken til disse muskelgruppene), når du løfter en vekt i stående stilling, er det en farlig utdyping av korsryggen (f.eks.. når du løfter en vekt over hodet) eller den såkalte. rund rygg (f.eks.. når du løfter en last fra bakken). Ved avlastning av stillinger reduseres muligheten for de ovennevnte risikoene betydelig – noe som er ekstremt viktig - som regel løftes mye mindre vekter enn i stående stilling.

Gradvis inkludering av øvelser i stående stilling i treningsprogrammet (ikke tidligere enn i andre etappe) skal gå foran en tidligere, systematisk bruk av forberedende øvelser (f.eks.. et fall av torso fremover med belastning på skuldrene skal innledes ved å løfte torso mens du ligger foran på en kasse eller en høy benk).

Når du går videre i treningen, bør du gradvis inkludere vanskeligere øvelser. Når du for eksempel øker styrken på ryggmuskulaturen, begynner du med å løfte torsoen mens du ligger på forsiden av benken, seinere – torso faller med vekt på skuldrene, i stående stilling, til syvende og sist (III etap – eldre) – forskjellige varianter av å løfte lasten fra bakken eller fra knehøyde. I øvelser som retter seg mot muskler i underekstremiteter, begynn med å rette bena i sittestilling (eller liggende) og bøy bena mens du ligger på benken med ryggen, seinere – rette bena ("Fylle" lasten på begge sider) sittende, til syvende og sist (III etap – eldre) – en knebøy eller en halv knebøy med en vektstang på skuldrene (makt) og et hopp ut av knebøyen (makt).

Først etter å ha mestret teknikken til de nevnte øvelsene og en markant økning i styrken på ryggmuskulaturen, kan globale øvelser brukes i trinn III, rettet mot å øke styrken og kraften til musklene i hele kroppen, som for eksempel: "Tving" løft lasten fra bakken til brystet, løfter lasten raskt fra bakken til hodet eller på rette armer, eller ladningen av vektstangen fra bakken på brystet. Når du utfører disse øvelsene av høye mennesker (185 cm og mer) det anbefales å løfte lasten ikke direkte fra bakken, men ovenfra 20-30 cm over ham (f.eks.. fra under knehøyde eller løfte lasten fra spesielle stativer).

Vektløftende øvelser kan bare brukes av voksne idrettsutøvere av begge kjønn (fullført prosess med vekst av skjelettsystemet til lengde), som tidligere gjorde systematiske øvelser systematisk, forbereder bein, ledd og muskler.

Det er ingen kontraindikasjoner for bruk av fullt sunne idrettsutøvere, på de neste stadiene av sportskarriereutvikling, forskjellige medisinballkast, hopper og løper. derimot, Av sikkerhetsmessige årsaker inneholder ikke hoppøvelsene foreslått av forfatterne hopp "dype", ei heller "ned" hopp kombinert med umiddelbare hopp (hopp-hopp). Forfattere, vurderer begge de mulige fordelene, samt risikoen forbundet med bruken av forskjellige varianter av denne øvelsen, ikke anbefale det – bortsett fra under spesielle omstendigheter (f.eks.. trening av avanserte trippelhoppere) -spillere på ethvert stadium av deres sportsutvikling. Eksperimentell forskning og opplæringspraksis viser seg tydelig, så nært – til disse, som følge av bruken av den ovennevnte øvelsen – treningseffekter kan oppnås med tryggere og "mildere" treningstiltak.

Videre har det blitt vist, at bruken av "dype" hopp kombinert med umiddelbare hopp (hopp-hopp) det førte ikke de forventede resultatene selv hos unge idrettsutøvere, for deres spranghet økte tilsvarende, som disse, som ikke har fulgt disse øvelsene. Resultatene fra sistnevnte studier beviser det indirekte, hvor alvorlig en feil, ofte begått av trenere i treningsprosessen til unge idrettsutøvere, det er for tidlig å bruke intens trening, hvilken – av mange grunner – kan muligens bare brukes i de videre stadiene av en atletes utvikling.